I øyeblikkets hete befant jeg meg i å dele sengen min med min nye stemor, en vakker kvinne som så ut til å være mer enn bare et tilskudd til familien vår. Mens vi lå der, var spenningen mellom oss til å ta og føle på, kroppene våre var knapt en centimeter fra hverandre. Stillheten var tykk, men det var en stillhet som talte sitt tydelige språk. Jeg kunne kjenne pusten hennes i nakken min, huden hennes varm mot min. Det var en følelse som fikk meg til å sette spørsmålstegn ved min egen fornuft. Var jeg virkelig i ferd med å gå over denne grensen? Tanken var både pirrende og skremmende. Men mens jeg så henne inn i øynene, så jeg en refleksjon av mitt eget begjær. Det var et blikk som sa alt ord ikke kunne. Og i det øyeblikket visste jeg at jeg måtte ta det siste skrittet.